torsdag 17. januar 2008

Handletur

Åhhh som jeg gleder meg til disse handleturene. :)
Egentlig hater jeg å handle, men innimellom koser jeg meg storlig,
slik som jeg hadde tenkt idag...

Først lunsj med samboer før han skulle på jobb.
Kjente at jeg var litt stresset, redd for at "god-følelsen" skulle krabbe tilbake i skallet sitt. Men det gikk bra. Tuslet innom et par butikker med 70% og så for det meste bare skrap. Glitterbluser, glittergensere, blondetopper, rare bukser og jakker. Sikkert rester etter julen og det frister da vitterligen ikke nå. Videre til neste butikk, rettere sagt; B-young. Å jodda, der var det MYE lækkert, og masse varer til både 50 og 70%. Humøret stiger i det jeg plasserer det ene plagget etter det andre over armen, jeg småsynger til og med etter musikken de spiller. Begynner å lure på om jeg lider av en slags sykdom, mener å ha lest om det en plass at noen blir oppløftet og glade av å handle, bruke opp masse penger liksom, uten å tenke konsekvenser (les: regninger, mat, reserver).
Neida, jeg er frisk som en fisk (tro hva du vil, men det er ganske nære sannheten).

Så står jeg atter foran det berømte prøverommet da, skal, skal ikke... Det enkleste var jo bare å betale og ta med seg alle klærne hjem, men det får jeg ikke lov til av samboer, det blir fiasko hver gang. Sang og plystret om hverandre nå mens jeg først prøvde en olabukse... Oi, den SÅ fin ut i hyllen altså, men på meg? Fysj! Av med den, og på med en grå ulljakke, sånn stilig med knapper i fronten og et slags belte over hoftene. Hahaha, jeg ødela hele jakken!! Den kan aldri bli stilig etter at den har sittet på meg. Fikk igjen tre knapper, resten av jakka spriket ukledelig ut fra magen og opp. Jeg måtte jo stramme igjen beltet også, bare for å konstatere at dette virkelig ikke var pent! Vurderte å kjøpe den allikevel, jeg skulle jo ned noen kilo og DA kunne det jo hende at den passet?!... Men nei, ingen god erfaring med det heller. Så var det genser/jakka, kjempefin innejakke/genser med diverse mønster. Ehh, sa jeg kjempefin?? GLEM det, den henger nå fint på stativet i butikken igjen, den var også helt feil! Siste plagg var en lang hvit genser, enkel men pen. Men da var det noe midt på som ødela alt, og nå var jeg også så svett og småirritert at jeg tror alt hadde sett elendig ut. Ut i butikken med alt sammen, jeg snek meg rundt å la de diskret tilbake på plass, overså butikkdamen totalt og forsvant ut i en feiende fart.

Stoppet innom en blomsterbutikk på vei til bilen, og der fant jeg da flere som passet. Litt stigende humør nå, men handlegleden hadde funnet igjen skallet, tror det tar litt tid før den titter ut igjen nå...

søndag 13. januar 2008

Sparebluss

Hvor lenge kan man egentlig gå på sparebluss?
Hva er det egentlig?

Økonomien kan være en ting, spesielt i januar.
Jeg har faktisk ikke turt å regne ut hvor mye jeg har "kastet" bort på alt som har med jul å gjøre. Gaver, mat, godterier, ekstragaver, ekstra mat til gjester, alkohol (her forsvinner ordet "kaste bort" :D), klær man må ha til de forskjellige anledningene, osv osv.

Så var det kroppen da, tid for sparebluss i forhold til hva man putter i seg.
Slankemat i alle retninger. På forsiden av ukeblader kommer de mest fantastiske dietter, på internett finner du linker på linker av ting som funker og det funker fort som f...! Men holder det i lengden? Jeg tviler! Derfor følger jeg mitt eget løp. Spiser sunt, trener regelmessig og drikker masse vann.

Den spareblussen jeg egentlig skulle snakke om, er den som tærer på kroppen, den som sakte men sikkert spiser deg opp... men som dessverre ikke gjør deg noe slankere.
Den gjør at du er sliten hele tiden, den gir deg ikke nok energi så du kan holde ut noe særlig mer enn det som er helt nødvendig. En ferie hadde vært på sin plass, 14-dager i Frankrike f.eks., syklet rundt fra vingård til vingård *drømme*. Slike ting må man ha penger og ikke minst fritid til, og det har jeg ikke idag...
Små oppkvikkere må man ha i hverdagen, det er de som får meg til å gå fremover istedet for bakover. Samtidig tror jeg at man kommer langt med drømmer og mål. Mitt mål er at jeg skal til Frankrike i nærmeste fremtid, aller helst til Provence og oppleve vinmarker, lavendelåkre, olivenlunder, urter og det å leve livet. Slik kan man faktisk gå lenge på sparebluss, man lever i mellomtiden også, med drømmen i bakhodet. :)










tirsdag 8. januar 2008

Tog

Jeg har et litt anstrengt forhold til tog.
Det er spesielt to episoder som er årsaken til det,
det første var for noen år siden.
Jeg skulle besøke mitt søskenbarn i Trondheim,
og kom på den glimrende idéen at jeg kunne ta toget oppover. Toget skulle gå fra Hamar og jeg måtte kjøre ca. 40 min for å komme dit, greit nok. Eller kanskje ikke... Jeg er født to dager for sent, noe som har preget meg hele livet. Jeg kommer alltid for sent! (Mange kan skrive under på det). Ergo; jeg kom heeeelt i siste liten til Hamar også og ser at damen med flagget nesten er klar til å blåse i fløyten. Jeg kaster bilen inn på langtidsparkering, kaster meg ut av bilen og roper til damen (på andre siden av et høyt gjerde): "ER DETTE TOGET TIL TRONDHEIM???". Hun svarer selvfølgelig ja, og sier at hvis jeg skal være med må jeg være rask! Aldri før eller siden for den saks skyld, har jeg skyndet meg så raskt! Jeg puttet penger på automaten (langtidsparkeringen), kastet lappen i frontruta, heiv meg bak i bagasjerommet og fikk ut bagasjen. Så løper jeg i full fart mot trappa som skal ta meg til andre siden av gjerdet og toget. Og det er DA det skjer, jeg hører et høyt hviiiiin eller en blåsefløytelyd, snur hodet brått og ser at flaggdamen BLÅSER i fløyta og veiver flagget mot bakken. Hva faen?!? Joda, hun gir klarsignal til konduktøren at NÅ er vi klar til avgang, du kan bare begynne og kjøre... Det var bare ikke til å tro! Jeg slengte bagasjen i bakken, tok fart med den mest berømte fingeren vi har på hånda, og ja; jeg viste henne og alle andre som satt på toget...FINGERN!
I samme øyeblikk våkner hevntankene i meg, jeg skal ta henne, jeg skal jaggu ta den dama!

Så sitter jeg bak rattet på vei mot neste stoppested, jeg ser for meg at jeg skal rekke å ta igjen toget på Dombås og kjører på. Radion kommer på, jeg tenner en røyk og utrolig nok klarer jeg å roe meg ned. Jeg glemmer hevntanken akkurat da, og bestemmer meg for å kjøre til Trondheim i stedet. Jeg skulle tross alt ha en hyggelig helg.

Det hører med til historien at jeg måtte krangle med billettkontoret i Trondheim for å få tilbake pengene mine, pengene kunne jeg bare få igjen der jeg hadde kjøpt billetten. Hehehe, den måtte de dra lenger ut på jordet med. Jeg forlangte å få "sjefen" på tråden, og fikk snakke med en utrolig hyggelig (ja, de finnes faktisk) fyr, som ordnet opp. Pengene tilbake og helgen i Trondheim, den ble kjempekoselig den! :D

Du skal være tro

Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt...

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei

Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg

da var du tro!

Andrè Bjerke

mandag 7. januar 2008

Prøverom

Egentlig kan jeg ikke tenke meg noe verre enn prøverom,
ikke akkurat nå iallefall.
Et eksempel fra idag, en fin bukse skal prøves.
Rommet er for det første trangt, og har speil på alle veggene.
Dermed ser man seg selv både foran, bak, fra siden og enda en side jeg ikke har lagt merke til før. *Grøss*
Buksa blir presset på, magen holdt inn og rompa ut, det støyer voldsomt i disse prøverommene. Så hører man panisk nok en stemme si; "går det bra der inne"? (butikkdamen). "Jada, jada, det går så bra så!". Du lyver så du nesten tror det selv. Men marerittet over at hun skal komme til å titte inn, er stor. Buksa ser jo bare helt for jævlig ut (eller egentlig er det ikke buksa, det er DU), og ingen må få glede av å se deg slik. Det minnet vil være spikret for alltid, og hver gang de ser deg så vil de tenke på deg som "hun med buksa". No way, det får bli når kroppen er mer egnet til å vise fram.

Etter flere mislykkede forsøk, fant jeg endelig en bukse som var laget til slike som meg. Grei nok, men ikke den jeg hadde lyst på. Jeg betalte og fortalte til butikkdamen at de buksene hun hadde anbefalt ikke helt hadde mitt snitt...
Jeg skulle se på mer klær, men svettelukten ble litt for intensiv etter buksejakten, så da blir det ny handletur imorgen...

Mitt slanke liv

Det er lov å drømme...
Jeg har ETT nyttårsforsett i år, og det skal holdes!
Jeg skal ned til idealvekten min, og det skal skje forholdsvis fort.
Det er ikke det at jeg er overvektig eller noe, men jeg trives overhodet ikke med kjærlighetshåndtak og rund mage, så derfor skal jeg ned!
Menyer legges til fortløpende, og vil du værra med, så heng på.

søndag 6. januar 2008

De små gleder


Et smil, et lite kjærtegn, en kopp te, en glad hund, små gleder som til sammen gjør livet så mye mer verdt å leve. Ved å stoppe opp å se, ved å ta i mot energien disse små gledene gir, blir slike småting så store og meningsfulle.
Takk til alle som gir av seg selv for å glede.

En helg i Oslo


Når snøen laver ned, og sørpa skjuler glattisen som kan ta livet av en stakkars fotturist, da er restauranter og barer med varmelamper, saueskinn og tepper veldig velkomment. Det er når Irishen smiler til deg fra bordet og den gode praten er i gang, at livet er godt å leve. :)