Ukjent

------
Min trygghet, var du
sammen var vi en liten verden
Brått skulle det snu
en måtte avslutte ferden


Det kjente og kjære ble ukjent
erstattet av maktesløshet
Livet satte seg selv på vent
hver time ble en liten evighet


Kjærlighet var det ikke
du tenkte nok ikke dit
Det ble enklere å stikke
enn å samle bit for bit


Alle dagene våre i et puslespill
det ble umulig å forstå
Du slapp ingen andre til
da du begynte å gå


@nnie

Endestasjonen

Toget kjører mot endestasjonen
det er over
Siste stopp er nær.

Livet passerer i fortfilm
alle gode dager smiler til meg
de onde vinker farvel.

Noe døde i meg den dagen
alt ble på en måte sagt
leken var over.

Følelsene er så dyrebare
De blottlegger hele ditt indre
etter at alle ord har blitt sagt.

Det uunngåelige er her nå
Endestasjonen blir mitt siste minne
I setet ligger kjærligheten igjen.

DU

Du var tryggheten i min verden,
der du beskyttende og god
ble med på ferden.

Som en klippe sto du meg bi,
du løftet meg opp og frem
mens du ofret av din tid.

I blinde tok jeg imot det du ga,
jeg glemte å takke
fordi jeg var opptatt akkurat da.

Det er så mye jeg ville ha gjort,
hvis jeg bare kunne,
men i stedet sløset jeg det bort.

Du er min kjære, du er min venn,
du er den jeg en vakker dag
ønsker å dele kjærligheten med igjen.

Takk for at DU er den du er,
Takk for den tiden jeg fikk,
Takk for at jeg fikk være deg nær.

@nnie

Always have a dream

Forget about the day when it's been cloudy,
but don't forget your hours in the sun.
Forget about the times you've been defeated,
but don't forget the victories you've won.
Forget about mistakes that you can't change now,
but don't forget the lessons that you've learned.
Forget about misfortunes you encounter,
but don't forget the times your luck has turned.
Forget about the days when you've been lonely,
but don't forget the friendly smiles you've seen.
Forget about the plans that didn't work out right,
but don't forget to always have a dream.

-Ukjent-

Balansegangen

Vindkastene ble sterkere
de varslet om at noe var galt
dagene skiftet farge
du så ikke lenger klart

Tryggheten mistet fotfestet
den skapte kaos i rolig vann
halmstrået du grep tak i
forsvant i en smertefull brann

Opprevet fra innsiden
kjempet du kampen du måtte vinne
når alt stormet som verst
ble utfallet et fatalt sinne

Balansegangen i livet
ble en besettelse du jobbet mot
det som skulle bli din frihet
ble nå en klamp om din fot

@nnie

Apati

Inntrykkene seilet forbi
apatien overså dagen
igjen var melankoli
for livet og frosten i hagen

et bedrøvelig speilbilde ser
alle dager som er prentet inn
det som tilsynelatende ikke er mer
blir veien til et sammensatt sinn

hånd i hånd går sorger og gleder
det gjelder å ta seg i tu
for den retning livet leder
former til slutt den som er du

Annie 2005
_

Du skal være tro

Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt...

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei

Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg

da var du tro!

Andrè Bjerke