Prøverom

Egentlig kan jeg ikke tenke meg noe verre enn prøverom,
ikke akkurat nå iallefall.
Et eksempel fra idag, en fin bukse skal prøves.
Rommet er for det første trangt, og har speil på alle veggene.
Dermed ser man seg selv både foran, bak, fra siden og enda en side jeg ikke har lagt merke til før. *Grøss*
Buksa blir presset på, magen holdt inn og rompa ut, det støyer voldsomt i disse prøverommene. Så hører man panisk nok en stemme si; "går det bra der inne"? (butikkdamen). "Jada, jada, det går så bra så!". Du lyver så du nesten tror det selv. Men marerittet over at hun skal komme til å titte inn, er stor. Buksa ser jo bare helt for jævlig ut (eller egentlig er det ikke buksa, det er DU), og ingen må få glede av å se deg slik. Det minnet vil være spikret for alltid, og hver gang de ser deg så vil de tenke på deg som "hun med buksa". No way, det får bli når kroppen er mer egnet til å vise fram.

Etter flere mislykkede forsøk, fant jeg endelig en bukse som var laget til slike som meg. Grei nok, men ikke den jeg hadde lyst på. Jeg betalte og fortalte til butikkdamen at de buksene hun hadde anbefalt ikke helt hadde mitt snitt...
Jeg skulle se på mer klær, men svettelukten ble litt for intensiv etter buksejakten, så da blir det ny handletur imorgen...