tirsdag 8. januar 2008

Tog

Jeg har et litt anstrengt forhold til tog.
Det er spesielt to episoder som er årsaken til det,
det første var for noen år siden.
Jeg skulle besøke mitt søskenbarn i Trondheim,
og kom på den glimrende idéen at jeg kunne ta toget oppover. Toget skulle gå fra Hamar og jeg måtte kjøre ca. 40 min for å komme dit, greit nok. Eller kanskje ikke... Jeg er født to dager for sent, noe som har preget meg hele livet. Jeg kommer alltid for sent! (Mange kan skrive under på det). Ergo; jeg kom heeeelt i siste liten til Hamar også og ser at damen med flagget nesten er klar til å blåse i fløyten. Jeg kaster bilen inn på langtidsparkering, kaster meg ut av bilen og roper til damen (på andre siden av et høyt gjerde): "ER DETTE TOGET TIL TRONDHEIM???". Hun svarer selvfølgelig ja, og sier at hvis jeg skal være med må jeg være rask! Aldri før eller siden for den saks skyld, har jeg skyndet meg så raskt! Jeg puttet penger på automaten (langtidsparkeringen), kastet lappen i frontruta, heiv meg bak i bagasjerommet og fikk ut bagasjen. Så løper jeg i full fart mot trappa som skal ta meg til andre siden av gjerdet og toget. Og det er DA det skjer, jeg hører et høyt hviiiiin eller en blåsefløytelyd, snur hodet brått og ser at flaggdamen BLÅSER i fløyta og veiver flagget mot bakken. Hva faen?!? Joda, hun gir klarsignal til konduktøren at NÅ er vi klar til avgang, du kan bare begynne og kjøre... Det var bare ikke til å tro! Jeg slengte bagasjen i bakken, tok fart med den mest berømte fingeren vi har på hånda, og ja; jeg viste henne og alle andre som satt på toget...FINGERN!
I samme øyeblikk våkner hevntankene i meg, jeg skal ta henne, jeg skal jaggu ta den dama!

Så sitter jeg bak rattet på vei mot neste stoppested, jeg ser for meg at jeg skal rekke å ta igjen toget på Dombås og kjører på. Radion kommer på, jeg tenner en røyk og utrolig nok klarer jeg å roe meg ned. Jeg glemmer hevntanken akkurat da, og bestemmer meg for å kjøre til Trondheim i stedet. Jeg skulle tross alt ha en hyggelig helg.

Det hører med til historien at jeg måtte krangle med billettkontoret i Trondheim for å få tilbake pengene mine, pengene kunne jeg bare få igjen der jeg hadde kjøpt billetten. Hehehe, den måtte de dra lenger ut på jordet med. Jeg forlangte å få "sjefen" på tråden, og fikk snakke med en utrolig hyggelig (ja, de finnes faktisk) fyr, som ordnet opp. Pengene tilbake og helgen i Trondheim, den ble kjempekoselig den! :D

1 kommentar: