Veien videre...

Jeg har spilt den samme revyen, omatat og omatat, og er mektig lei.
Derfor fant jeg ut at jeg skulle ta tak selv, og komme meg videre.
Imorgen flytter jeg til fjells, og gleder meg stort til det! Alt som har vært, er avsluttet og akseptert, sånn er det - og derfor er jeg den jeg er. De siste årene har vel vært de aller tøffeste, men jeg klarte å komme meg igjennom dem og er stolt av det. Det er godt å få begynne på nytt, det er godt å få igjen håpet. Nå blir det spennende dager med masse folk rundt meg, mye å gjøre, men i positiv retning. Fjellet rett utenfor døren og forhåpentligvis mange fine turer. Bilder kommer etterhvert. :)