Fra øverste hylle...

Jeg husker så godt fristelsen, der de sto på øverste hylle. Spent kjøpte man lodd, eller valgte et tall fra hjulet som snurret fort, fort - før det stoppet. Det stoppet aldri på meg. Jeg fikk en sjelden gang, nederste hylle - der kunne jeg velge en plastikkdings, eller en bittebitteliten bamse. Det var tross alt bedre enn ingenting. :) Det er minner fra barndommens somre, tivoli, bading, Danmark og familie.

Det slår meg at øverste hylle har manglet i livet mitt, hele veien. At de plastikkdingsene ikke varer evig, men at man stadig må streve for å trekke vinnerloddet. Jeg har også innsett at det er meg selv jeg må ta tak i, at det er der endringen må skje, for at livet skal ta en annen retning. At det ikke er skam å være egoist, men heller en nødvendighet for å mestre de oppgaver man har. Tar man vare på seg selv, så står man også mye bedre rustet til å ta vare på de rundt seg. Nå prøver jeg å komme meg på toppen av den lange bratte bakken jeg går i, jeg forteller bena mine at de må GÅ, og de gidder så vidt å lystre.

Med det utgangspunktet går vi mot vår, lysere tider, SOL og varme.
Det er store endringer på gang, jeg gleder meg til å være med,
jeg gleder meg til å kjøpe vinnerloddet. ;)