Idag har vi hatt fotograf her, og huset legges nå snart ut for salg.
Det er som om jeg skal selge livet mitt på svartebørsen,
kjærligheten, fellesskapet og vi har blitt allemannseie.
Ingenting blir som før, når varmen erstattes med kulde,
men når dette er et nødvendig onde, så er det bare å bite tennene sammen.
Vi fortsetter videre på en måte,
men vi fortsetter mot uvissheten
i en tett tett tåke.
Livet er en berg-og-dalbane,
dessverre går veien mest nedover,
og jeg kjenner at det blir tyngre og tyngre å komme seg opp igjen.
mandag 6. oktober 2008
Balansegangen
Vindkastene ble sterkere
de varslet om at noe var galt
dagene skiftet farge
du så ikke lenger klart
Tryggheten mistet fotfestet
den skapte kaos i rolig vann
halmstrået du grep tak i
forsvant i en smertefull brann
Opprevet fra innsiden
kjempet du kampen du måtte vinne
når alt stormet som verst
ble utfallet et fatalt sinne
Balansegangen i livet
ble en besettelse du jobbet mot
det som skulle bli din frihet
ble nå en klamp om din fot
@nnie
onsdag 20. august 2008
Vingetyven
«Vingetyven» handlar om menneske som tek seg ein fridom dei ikkje har rett på.
Tove Nilsen har skrevet boka "Vingetyven", den omhandler en som tar kontroll over en annens liv - til den innerste sfære - uten å spørre om lov.
Det er flere sine vinger som blir stjålet i boka, og historien er alt annet enn vakker.
I romanen kommer vi tett innpå to menneskers liv, som på skjebnesvangert vis flettes inn i hverandre - mens leseren rives med på en psykologisk thrilleropplevelse.
Tove Nilsen har psykologisk teft. Gjennom portrettet av Henry Finnsen risser hun opp et mobbeoffers liv, et liv i fornedrelse og skam. Henry har knapt kontakt med andre, og blir glad når pizzabudet smiler til ham. Det er ikke vanskelig å føle medlidenhet med ham. På den annen side er han iskald og ustabil, beregnende, men også utilregnelig.
"Det er nesten som i en actionfilm, der pistolduellen er erstattet med psykologisk krigføring mellom forfølgeren og hans ofre."
"Jeg venter på ei jente som ikke aner at jeg venter på henne."
Urovekkende tegn som varsler ulykke, spres jevnt utover sidene, mer og mer intensivt, og når noe skjer, skjønner vi det ikke før det skjer.
Kilde Anne Lise Jomisko, http://www.bokkilden.
Media slår opp og fokuserer på hvor farlig det er å ferdes ute alene, hvor farlig det er å gå ute om natten alene... spesielt hvis man er kvinne, og det blir sagt at media fungerer som en skremselskanal. Så lenge mennesker med usikre hensikter finnes der ute, kan media bare informere for min del.
Tove Nilsen har skrevet boka "Vingetyven", den omhandler en som tar kontroll over en annens liv - til den innerste sfære - uten å spørre om lov.
Det er flere sine vinger som blir stjålet i boka, og historien er alt annet enn vakker.
I romanen kommer vi tett innpå to menneskers liv, som på skjebnesvangert vis flettes inn i hverandre - mens leseren rives med på en psykologisk thrilleropplevelse.
Tove Nilsen har psykologisk teft. Gjennom portrettet av Henry Finnsen risser hun opp et mobbeoffers liv, et liv i fornedrelse og skam. Henry har knapt kontakt med andre, og blir glad når pizzabudet smiler til ham. Det er ikke vanskelig å føle medlidenhet med ham. På den annen side er han iskald og ustabil, beregnende, men også utilregnelig.
"Det er nesten som i en actionfilm, der pistolduellen er erstattet med psykologisk krigføring mellom forfølgeren og hans ofre."
"Jeg venter på ei jente som ikke aner at jeg venter på henne."
Urovekkende tegn som varsler ulykke, spres jevnt utover sidene, mer og mer intensivt, og når noe skjer, skjønner vi det ikke før det skjer.
Kilde Anne Lise Jomisko, http://www.bokkilden.
Media slår opp og fokuserer på hvor farlig det er å ferdes ute alene, hvor farlig det er å gå ute om natten alene... spesielt hvis man er kvinne, og det blir sagt at media fungerer som en skremselskanal. Så lenge mennesker med usikre hensikter finnes der ute, kan media bare informere for min del.
tirsdag 12. august 2008
Farvel

Var du klar for å ta farvel? Hadde du innfunnet deg med at dine dager var talte?
Sist jeg så deg var du så oppegående og frisk, du var virkelig klar for å ta fatt på ditt nye liv.
Under ett år fikk du, før skjebnen innhentet deg.
Ufattelig, uforståelig, urettferdig!
Hvorfor?! Man kan spørre seg det spørsmålet mange ganger, men svaret kommer ikke.
Du er borte nå, men forhåpentligvis en plass du har det bra. En plass der du er sammen med dine kjære.
Minnene blir igjen her nede, de bærer vi med oss hver eneste dag. Du fikk noen lykkelige år sammen med dine, du skapte noe de vil leve videre på. TAKK for alt du ga, hvil i fred.

onsdag 6. august 2008
August
Vi har hatt noen sommerdager nå, men jeg føler ikke at vi har hatt mange nok til at august kan komme... Det er jo høstmåneden, og høst er jeg ikke klar for riktig ennå.



Bølgeskvulp og barnelatter, grilling og sene gode kvelder, det må være flere slike dager før vi legger sommeren bak oss? Værvarselet fremover lover ingen sommer, ustabilt vær med regn nesten hver dag er lovnaden. Og det er så utrolig lite man får gjort med det, annet enn å håpe i det lengste på noen varme dager til.
Godt er det at man har i minne noen fine dager fra sommeren 2008, den ble iallefall finere enn i fjor!



søndag 20. juli 2008
lørdag 19. juli 2008
Midten av juli
...og det er forsatt været det dreier seg om. :D
Har ikke avskrevet sommeren enda, det er mange dager igjen. Jeg vet den lurer der ute et sted, det gjelder bare å finne den.
*Leter under sofaen*
Sparetiltak har blitt satt i gang, sånn i tilfelle den ikke kommer hit, da får vi dra dit solen er.
"Jeg vet noe som jeg ønsker meg,
sommer hele året... *synger*"
Har ikke avskrevet sommeren enda, det er mange dager igjen. Jeg vet den lurer der ute et sted, det gjelder bare å finne den.
*Leter under sofaen*
Sparetiltak har blitt satt i gang, sånn i tilfelle den ikke kommer hit, da får vi dra dit solen er.
"Jeg vet noe som jeg ønsker meg,
sommer hele året... *synger*"
onsdag 9. juli 2008
Været
Så lenge man ikke har bedre ting å snakke om, så snakker man om været. :D
Er egentlig ikke så rart at man snakker om det, det er jo så ustabilt! Det veksler mellom å være sommer og høst her, kjempevarmt en dag, iskaldt neste dag.
Det ser ut som vi får tilsvarende sommer som i fjor, og da er det bare å begynne og planlegge sydentur. Ikke mye energi å hente av dette her. :(
Imorgen tar vi oss en Harrytur, vil tro solen skinner hele dagen da, siden vi skal sitte i bilen. ;)
Er egentlig ikke så rart at man snakker om det, det er jo så ustabilt! Det veksler mellom å være sommer og høst her, kjempevarmt en dag, iskaldt neste dag.
Det ser ut som vi får tilsvarende sommer som i fjor, og da er det bare å begynne og planlegge sydentur. Ikke mye energi å hente av dette her. :(
Imorgen tar vi oss en Harrytur, vil tro solen skinner hele dagen da, siden vi skal sitte i bilen. ;)
torsdag 19. juni 2008
In the middle of nowhere
Livet stoppet så brått opp der jeg satt i midt i en bobla av kaos.
SÅ ble det så stille, antiklimaks på en måte. I tre år har livet bestått av skole, skole og atter skole.
Hodet har vært fylt med alskens tanker om fagene vi har hatt, lesing, miljøet og alt som preger en slik tilværelse. Til det plutselig var over. Endringer fører til tankegang, på godt og vondt.
Nå står vi alle på terskelen til noe nytt og ingen av oss vet hvordan det vil bli.
Flytte til et nytt sted, ny jobb, nye venner og alt det der, fører til at jeg flytter FRA familie, huset vårt som jeg trives så godt i, alle vennene mine og nærmiljøet mitt. Er det det jeg vil? Må jeg prøve før jeg vet? Ja, det er jeg ganske sikker på at jeg må. Tankene rundt det å flytte har vært der lenge, jeg har følt for å lufte vingene litt, jeg har jo bodd her hele livet - og nå er det på tide med litt forandring.
Og årsaken er at:
Størst av alt er kjærligheten
den seirer over alt
så lenge man har hverandre
kan ingenting gå galt
Størst av alt er samholdet
som skaper trygghet i vårt liv
et smil fra den man elsker
gir pågangsmot og giv
Størst av alt er gleden
ved å vite at man er
i en sirkel som er sluttet
som finnes akkurat her
@nnie
SÅ ble det så stille, antiklimaks på en måte. I tre år har livet bestått av skole, skole og atter skole.
Hodet har vært fylt med alskens tanker om fagene vi har hatt, lesing, miljøet og alt som preger en slik tilværelse. Til det plutselig var over. Endringer fører til tankegang, på godt og vondt.
Nå står vi alle på terskelen til noe nytt og ingen av oss vet hvordan det vil bli.
Flytte til et nytt sted, ny jobb, nye venner og alt det der, fører til at jeg flytter FRA familie, huset vårt som jeg trives så godt i, alle vennene mine og nærmiljøet mitt. Er det det jeg vil? Må jeg prøve før jeg vet? Ja, det er jeg ganske sikker på at jeg må. Tankene rundt det å flytte har vært der lenge, jeg har følt for å lufte vingene litt, jeg har jo bodd her hele livet - og nå er det på tide med litt forandring.
Og årsaken er at:
Størst av alt er kjærligheten
den seirer over alt
så lenge man har hverandre
kan ingenting gå galt
Størst av alt er samholdet
som skaper trygghet i vårt liv
et smil fra den man elsker
gir pågangsmot og giv
Størst av alt er gleden
ved å vite at man er
i en sirkel som er sluttet
som finnes akkurat her
@nnie
mandag 16. juni 2008
Sommerferie!
Abonner på:
Innlegg (Atom)







